I aviser og blogger leser vi av og til om kvinner som velger å slutte med p-piller og annen hormonell prevensjon, og hvordan de fort opplever en helt ny hverdag. Mange forteller at livsgleden, energien og humøret er kommet tilbake.
Valget å benytte hormonell prevensjon blir ofte gjort tidlig i livet når det går om å unngå graviditet. I ung alder vet man som regel lite om mulige bivirkninger. Hvor god informasjon man får om slikt er i hovedsak opp til lege, jordmor eller kvalifisert helsepersonell som gir resept på hormonell prevensjon. De færreste leser pakningsvedlegget – og slike er ofte «uhyggelig» lesning. For foreldre er det ofte tryggheten som f eks p-pillen gir datteren, det viktigste i denne perioden av livet.
Noen merker bivirkningene med en gang – og må i mangel på noe annet avfinne seg med dem. Mer skummelt er bivirkninger som for ganske mange kommer snikende over tid. Det skjer en gradvis endring til det verre av både personlighet og helse. Ofte skjønner de det angår ikke at ubehag og plager skyldes denne lille «uskyldige» pillen eller p-staven – og tror de bare har «blitt slik». Heldigvis er er det kommet noen vitenskapelige studier om bivirkninger. Sist ut var en studie utført ved Universitet i København, der en undersøkelse av 1 million kvinner som viste at brukere av p-piller og annen hormonell prevensjon økte sjansen for depresjon med 40 prosent sammenlignet med de som ikke brukte noen form for hormonell prevensjon.
Tenåringer som tar kombinasjonspiller (østrogen og progestin, et kunstig hormon) har 80 % høyere sannsynlighet for å bli foreskrevet et antidepressivt middel, mens for de som tar progestin- piller, er sannsynligheten 120 prosent høyere. Noe å tenke på?
En sterk historie
«Og bitene har liksom falt litt på plass. De siste 5? årene har jeg har vært mye trøtt og sliten, smådeprimert, hatt humørsvingninger og et sinne som bare plutselig kan komme over meg for ingenting, hatt gråtetokter, søvnforstyrrelser, spotting, hudproblemer og lang menssyklus. Jeg hadde bare forsont meg med at det var slik jeg hadde blitt? Det er en sånn lettelse å se at jeg kanskje bare rett og slett er «gal» av for mye østrogen». En Ladycomp-bruker skrev dette etter hun sluttet med p-piller. Ved bruk av hormonell prevensjon tas hormonet progesteron så godt som bort og det blir kort sagt for mye østrogen. Les mer om syklus og progesteron.
Hva er det som skjer? Syklusen styres i hovedsak av to hormoner, østrogen fra mens til eggløsning og progesteron fra eggløsning til mens igjen. Når disse er i naturlig balanse, fungerer kroppen som den skal.
De kan sammenlignes med en bilmotor: Østrogenet gir fremdrift – og Progesteronet gir kjøle-energien. Hva skjer med en bilmotor som ikke får kjøling?
Ved bruk av hormonell prevensjon tas som regel progesteronet bort. Det er progesteronet som stimulerer kroppens «gledeshormoner». Progesteronet «styrer» også langtidsstresshormonet kortisol. Studier viser at dette hos mange p-pillebrukere ligger 3-4 ganger høyere enn normalt og skaper da et internt stress i kroppen. Dette er en av årsakene til dårligere søvn – kroppen er nærmest i «helspenn». Det fører også til at mange legger på seg. Kortisolet «smører» dessuten alle muskler og ledd. Listen er mye lengre.
Etter innleggene ovenfor: Er det noen som begynner å se sammenhenger ?
På våre nettsider kan du lese flere brukererfaringer fra kvinner som har sluttet med p-pillen.
Naturlig prevensjon like sikkert som p-piller
De Personlige Fruktbarhets-Computerne, PFC, Pearly og Ladycomp er helautomatiske og supernøyaktige. Du måler tempen – denne lagres – og resten går av seg selv. Temperaturen er lav fra mens til eggløsning, stiger dagen etter og er høy frem til mens igjen hvor den igjen faller. På denne måten finner PFCen eggløsning og markerer fruktbare dager med rødt og sikre dager med grønt lys. Det legges i utgangspunktet inn røde dager fra 5 dager før eggløsning og 2 etter som er det fruktbare vinduet. Alt protokolleres og kan skrives ut – i Ladycomp 6 ser du dessuten temp-kurve og mye mer i displayet. Selve sensoren er high-tech og er supernøyaktig. Du slipper å bruke et termometer, skrive av verdien og så mate den inn i en app eller regneark.
Kliniske studier har vist at effektiviteten og sikkeheten av å bruke av naturlig prevensjon er like sikkert som p-piller og annen hormonell prevensjon. Temperaturmetoden – eller BBT-metoden (Body Basal Temperature ) er internasjonalt klassifisert som en av de sikreste, og er i samme klasse som hormonell prevensjon, spiral og sterilisasjon. Sikkerheten ligger mellom 99,3 og 99,5% ved korrekt bruk og er bekreftet i flere kliniske, medisinske studier. Sikkerheten er gitt i praksis – Ladycomp har vært på markedet i 30 år og er nå i 6. generasjon.
Hvilken skal jeg velge?
Grunnlaget og sikkerheten er det samme for alle Ladycomp-modellene og Pearly. Du måler temperaturen under tungen med en supernøyaktig sensor hver dag når du våkner. Hopper du over en dag eller to, går det helt fint. Tempen vises sammen med syklusdag og grønt når det er sikkert og rødt eller gult på de fruktbare respektive usikre dagene. Når menstruasjonen kommer, registrerer du den.
Ladycomp 6-serien – Ny i 2015. Fargedisplay, menyføring, sensor i ledning slik at du kan se displayet under måling, ny sensor måler ca 30% raskere enn tidligere, kan kobles til PC/Mac, drives av 2 AAA-batterier du kan skifte selv. 130 g m batterier. Les mer om Ladycomp 6 serien
Pearly – Vårt mest solgte til prevensjon gjennom tidene og fortsatt like aktuell. Hengslet sensor som du vipper ut og legger under tungen, sort hvitt display, innebygget batteri med 2-4 års drift – må skiftes hos PFC Nordic, 50 g. Betjenes med 3 taster: Sirkel = OK, minus = Nei eller tilbake i klokke eller kalender, pluss = Ja eller frem. Enklere kan ikke prevensjon bli! Les mer om Pearly